Asylet - Oslo

Helge S.

God mat, vennlig betjening. De kunne ha gjort mer ut av uteserveringen - det var stusselig møblert. Men selve stedet er jo koselig.

Jakob A. S. S.

I det myldrende hjertet av Oslos østlige sfære, hvor fortidens ånd fremdeles vandrer langs brosteinsbelagte passasjer med andektig hvisken, troner det ærverdige Asylet – et etablissement av en slik sublim karakter og uutgrunnelig atmosfære, at man ei uten voldsom overdrivelse kan kalle det annet enn en arkitektonisk åpenbaring i menneskelig skala.

Fra det øyeblikk man skrider over terskelen, omsluttes man av et miljø så besjelet av sjarm og kontemplativ fortryllelse, at man som uforvarende gjest risikerer å forville seg i en spiral av nostalgisk hengivenhet og storslåtte indre monologer. Veggene, som synes mettet av anekdoter og esoterisk viten, avgir en lukt av fuktig historie og kaffeblanding, som sammen utgjør et aroma av sivilisasjonens innerste vesen.

Lokalet, som med en diskret majestet balanserer det rustikke og det uformelt kontinentale, bringer i erindring salongene i en glemt baroness’ sommerresidens – dog uten den minste antydning til påtatt pretensjon eller overstadig manér. Her er både treskurd og varme lamper, vinglasset og ølbollen i harmonisk konvergens, som toner i en sjeldent stemt klang.

Personalet – å, dette mytologiske vesen, halvveis mellom serveringsengler og akademikere på avveie – betjener deg med en slik diskret verdighet og fjærlett autoritet at man kunne mistenke dem for å være innviet i okkulte ordener for dannet gjestfrihet.

Hva menyen angår, tillater man seg kun å nevne at den er av en slik art at enhver rett fremstår som et gastrimisk poem, hvor smaker danser som nymfer i ganens gyldne saler. Og om du tilfeldigvis skulle bestille kaffe – og det bør du – vil den etterlate deg i et mildt transcendentalt nærvær med universets innerste rytme.

Her kan man, dersom man våger, føre samtaler så dype at de gir gjenlyd i arketypenes evige saler. Og skulle man sitte alene, som i en kontemplativ undring over livets vaklende dramaturgi, så gjør man det med stil – og kanskje et pledd.

---

Konklusjon:
Asylet er ikke bare et sted. Det er en sinnstilstand, et lunefullt sus i en ellers kaotisk verden. Å besøke det er som å åpne en dør til en annen dimensjon, hvor mennesket for en stakket stund kan minnes hva det egentlig vil si å eksistere.

Kort sagt: En udefinerbar nødvendighet.

Asgeir S.

Fantastisk husmannskost i meget trivelige lokaler! Litt stritt å sitte på trebenk/stol i lengden, må og bestille ved kassa disken selv!

Øivind F.

Veldig hyggelig sted og sitte og ta en øl eller fem og kanskje en matbit...

Gøran S.

Jeg hadde 60-årsfeiring med 15 stk. på "Herberget" på Asylet. Dette var svært vellykket. Lokalet var helt perfekt og maten (tapas) helt enestående. Servicen var meget bra, både bestilling og på selve dagen. Jeg har vært Asylet også mange ganger tidligere som vanlig gjest og har alltid hatt gode opplevelser.

Arthur O.

Veldig hyggelig plass, med god atmosfære i gamle bygninger 😀

Rolf-Arne E.

Spisested i et svært gammelt hus. Interiøret står i stil med byggets alder. Besøk anbefales.

Kenneth L.

Enkelt, trygt og godt sted - her vet man hva man får 👌🏼